Already here..

Sometimes I wish for something big to happen, something everyone can see, and it would be impossible not to take inn, and all doubt would disappear. And it would be something that united everyone.. 
But if we look around, isn't it already here..? All the beauty, all the mysterious ways of life.. All the 'little' miracles happening all the time..

  

Higher Love...

I sommer var jeg på en plass jeg aldri før har opplevd maken til! The Art of Livings europeiske senter i Bad Antogast, Oppenau, Tyskland. Jeg var der en uke, og på det meste, var det mellom 400-500 personer der, fra over 40 forskjellige nasjoner. Og noe av det som gjorde sterkt inntrykk på meg, var at her satt folk, side om side, med folk fra nasjoner som egentlig er i konflikt med hverandre. Tilstede noen av dagene, var også grunnleggeren av The Art of Living, Sri Sri Ravi Shankar. For mange er han en åndelig leder, men han er også en anerkjent fredsarbeider. Han har blant annet vært oppnevnt til Nobels fredspris flere ganger. Det er godt at det finnes mennesker som ikke gir opp, som vil og som utgjør en forskjell, og det er også godt at vi selv kan bidra. Du er verdifull, dine handlinger utgjør en forskjell. Lite eller mye, det har betydning uansett!  Det gir i hvert fall meg håp!

Det var en uke helt uten TV, internett og mobil. Verden føles plutselig så trygg og fredelig, når man er lykkelig uvitende… Derfor ble det mildt sakt en brå og uvirkelig reality check, når jeg ringer hjem siste dagen og får høre at det er terror trusler mot Norge. Roen fra uken vedvarte og jeg følte ingen frykt for hjemturen dagen etter. Men tankene gikk til de jeg hadde delt uken med, som lever med denne utryggheten hver dag…

Dagen etter hadde jeg og venninnen min en fin dag i Frankfurt, før vi fløy hjem på kvelden. Vi gikk innom en Katolsk kirke, mediterte og hadde en stille stund. Tankene fikk flyte fritt.. Jeg tenkte på hva som skjer i en kirke, dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse. Livet.. Vi blir født, vi lever, vi dør.

Vi har alle våre håp, drømmer og lengsler. Vi er alle senteret i vårt eget univers. Dette har vi tilfelles, absolutt alle sammen. Hvorfor er vi så opptatt av ulikhetene..? Vi blir alle født nakne, et lite og allikevel enormt stort øyeblikk, er vi ’bare’ et nytt liv.. Før vi får en hel haug med merkelapper, vi får en nasjonalitet, mest sannsynlig en religion, en kultur, en familie med sine overbevisninger og tradisjoner. Vi blir brått en del av så mye.. Og etter hvert blir vi oppmerksomme på, at andre tenker og gjør ting på en annen måte enn meg. Hva som oppleves som riktig for meg, er muligens ikke riktig for deg og omvendt. Hvem har rett? Er det noen som har rett? Spiller det så stor rolle egentlig? Må vi ha fokus på ulikhetene, kan vi ikke ha respekt for hverandre og gjøre det beste ut av det!? Vi bor på en bitteliten klode, i et enormt univers. Vi bor her alle sammen, det er hjemmet vårt! Hvis du ikke har planer om å reise til Månen, eller kanskje Mars, da er vi faktisk pina nøtt til å dele! Sorry Mac, you’r stuck with me!

Det siste jeg gjør før jeg sovner, er å tenke på mine kjære og be, jeg ber til noe større, om at de skal være trygge og ha det godt. Det er ingen ting som er så viktig for meg! Så går ofte tankene videre, jeg tenker på dem jeg kjenner eller vet om, som har det vondt eller vanskelig, jeg ber om at de skal få styrke til å være i det de står i. Tankene vandrer videre, til de som føler seg alene, lever i utrygghet, er redde, og til de som bruker sin utrygghet for å trykke andre ned og skape frykt, fra sine vaklende ’tårn’, kun bygget opp av det som kan bli revet ifra dem. Jeg ønsker så inderlig at alle skal føle seg trygge og ha det godt..  Og brått er jeg ikke et lite menneske som ber om noe, plutselig er det som om jeg er enormt stor og holder hele kloden i armene mine.. 

Det er ingen ting som gjør oss så store, som kjærligheten! Den kjærligheten som er høyere, som har rom nok for alt og alle.. Du kan si jeg tar feil, du kan true meg, du kan ta ifra meg alt jeg eier og har. Men min storhet kan du aldri ta ifra meg!

Higher Love

Think about it, there must be higher love
Down in the heart or hidden in the stars above
Without it, life is wasted time
Look inside your heart, I'll look inside mine

Things look so bad everywhere
In this whole world, what is fair?
We walk blind and we try to see
Falling behind in what could be

Bring me a higher love
Bring me a higher love
Bring me a higher love
Where's this higher love I've been thinking of?

Worlds are turning and we're just hanging on
Facing our fear, standing out there alone
Oh, a yearning and it's real for me
There must be someone who's feeling for me

Things look so bad everywhere
In this whole world, what is fair?
We walk blind and we try to see
Falling behind in what could be

Bring me a higher love
Bring me a higher love
Bring me a higher love
Where's this higher love I've been thinking of?

I will wait for it
I'm not too late for it
Until then, I'll sing my song
To cheer the night along

I could light the night up with my soul on fire
I could make the sun shine from pure desire
Let me feel the love come over me
Let me feel how strong it can be

Bring me a higher love
Bring me a higher love, oh
Bring me a higher love
I could rise above for this higher love

 

JAMES VINCENT Mc MORROW

https://www.youtube.com/watch?v=c__noWWtdZg

 

The Art of Living

http://www.artofliving.org/no-no 

Landliv...

 Stillhet, det er noe magisk med det! Kanskje fordi det er noe som oppleves så skjeldent..
Mange virker nærmest litt redde for stillhet, redde for den 'pinlige' stillheten sammen med andre. Redde for stillheten alene, som gjør at man faktisk kan høre hva man tenker selv..
Har du noen gang opplevd den 'gode' stillheten sammen med noen? Jeg håper det! Det er noe av det fineste jeg vet om! Tilstedeværelsen blir enda dypere på et vis.. Jeg synes også det er godt å oppleve stillhet alene. Det skal litt til for virkelig å varve ned nok til at tankestrømmen stilner, men i naturen opplever jeg det oftere og lettere.

Heldigvis er det ikke bare tanker som surrer rundt i hode mitte, ganske ofte er det en sang som rusler og går. Men det synes jeg er helt greit! : )

Her kan jeg synge meg he's men ingen hører meg nå
Fins ingen bredbånd og mobil med dekning på
Og jeg vet ikke hva som skjer der inne I by'n
Men jeg er like glad, jeg har min egen sti

CC Cowboys: Landliv.
Om du vil høre sangen, trykk på linken under!:)
https://www.youtube.com/watch?v=96MGK33mbB8 Landliv

Veien er humpete, smal og bratt
Skogen er mørk og omslutter alt..

Er du på tur vil du skjønne fort
At min lysning I skogen er en bortgjemt skatt..

Tekst hentet fra: CC Cowboys; Landliv 

Drama...

Drama har aldri vært min greie! Men skal man skape litt drama, synes jeg det skal gjøres med stil.. ;)

Hvordan?
Jo, en tordenværs dag og et stykk dramatisk kjole + en spontan ide', godt blandet med rett sted til rett tid! Når det perfekte lyset er på plass, hopp i havet!
Og vips så har man et kostymedrama fra 1800 tallet. Det er dramatikken sin det! :)

Morro å leke og prøve seg fram, når forholdene ligger så perfekt til rette som det gjorde denne dagen, ved Refsnes på Jeløya i Moss.

Og her er resulatet av det spontane fotoprosjektet, gjennomført sammen med Johanna Podhorny.

 

 

 

 

 

Vil du vite mer om vakre Jeløya, eller trenger noen tips, stikk innom Visit Moss og snakk med Johanna. Eller ta en titt her!

http://www.visitoslofjord.no/moss/

Vakre Sommarøy..

Jeg har ikke kommet dit, at jeg til en hver tid føler fullstendig tilhørighet med alt og alle. Og en ting er helt sikkert, utfordringen ligger ikke i møtet med de menneskene og stedene hvor alt er naturlig og kan flyte fritt… Men Gud så godt det er, å få ’hvile’ i de stundene og møtene hvor man faktisk opplever det!

Det var ikke vanskelig å være tilstedeværende på Sommarøy! Og jeg følte på en enormt dyp respekt og takknemlighet, jeg kjente på fullstendig tilfredshet og tilhørighet, og jeg kjente på livet og det å være levende.  

Det er så befriende, og det føles så godt når alle titler, roller, hatter og merkelapper smuldrer bort og mister den kraften vi ofte ilegger dem. Bare være! Alt eller ingen ting, det spiller ingen rolle.. Jeg ER! 

En bitte liten brikke, i universets uendelig store puslespill... Dette er jeg faktisk så heldig å få være en del av. Er det mulig å ikke være takknemlig!?

  

Lykken er en sandstrand..

...full av små skatter!

 

 

 

Wherever Beauty looks,

Love is also there.

Rumi